Extra small (xs) - (max-width: 575.98px)
Small (sm) - (min-width: 576px) and (max-width: 767.98px)
Medium (md) - iPad Stående - (min-width: 768px) and (max-width: 991.98px)
Large (lg) - (min-width: 992px) and (max-width: 1199.98px)
Extra large (xl) - (min-width: 1200px) and (max-width: 1399.98px)
Extra extra large (xxl) - (min-width: 1400px)

Boretunet er en eventyrhistorie om to kompiser som hadde en drøm og noen gamle anleggsbrakker ...

Hva får to gamle surfekompiser til å ta over noen nedslitte oljebrakker og satse alt de har for å bygge opp en fullskala opplevelsesbedrift på Jæren? Bli med inn bak galskapen!

Ideen

Boretunet er egentlig historien om et vennskap mellom to surfere, André Gilje og Per Arne Zahl, og drømmen de hadde om å skape noe gøy sammen.

– Det begynte egentlig med at jeg mistet jobben i februar/mars 2016, forteller grunnlegger André Gilje.

Den fødte selgeren fra Sandnes jobbet som Lean-konsulent i det private næringslivet, der de hjalp folk med å strømlinjeforme arbeidsprosesser for å skape mer verdi med mindre innsats. Men plutselig var det bom stopp etter oljekrisen.

– Da var det ingen forbedringsprosjekter, da var det bare kostnadskutt. Så jeg og tre andre mistet jobben i det selskapet jeg jobbet for, sier han.

Noe måtte han jo da finne på! André har både IT- og salgsbakgrunn, så han tenkte først han skulle lage en software-plugin til et CRM-system. Og da trengte han et kontor å jobbe fra.

– Jeg trålte på Finn.no etter et kontorlokale, og helt «random» kom jeg over Helen & Hard arkitektkontor i Stavanger, forteller André.

Det ble startskuddet for det som i dag er Boretunet.

Helen & Hard hadde nemlig planlagt det som i dag er boligkomplekset Vindmøllebakken øverst i Pedersgata øst i Stavanger. Der var ideen å transformere et tidligere industri- og fabrikkområde til et nytt boligkvartal med moderne trehusarkitektur.

Men fram til byggestart to-tre år seinere trengte de leietakere i de gamle industrilokalene. Det passet André perfekt. Han dro på visning og lot seg fascinere av området. Spesielt la han merke til et solrikt tun med fem leiligheter rundt som Helen & Hard hadde bygd opp av utrangerte oljebrakker.

– Jeg tenkte: Her hadde det vært «skamdigg» å ha grillfester! sier André engasjert og ler høyt.

Så kom ideen: Han kunne jo lage et pop-up-hostell i Stavanger! Men han kunne ikke gjøre det alene. Han hadde surfekompisen Per Arne Zahl i bakhodet.

– Jeg ringte «Peri», for han hadde akkurat gått konkurs med Lydbølger-festivalen sin. Så jobbet han offshore. To uker på, fire uker av. Jeg tenkte: «Jeg må få med Peri på dette her, jeg kan ikke gjøre det alene. Han er alltid gira, han blir alltid med på alt», gliser André.

Og han fikk rett.

– Da jeg tok han med, ble han f*** så gira. Skamkult, liksom! Planen var bare å pusse det opp og leie det ut, bare for å få litt «cashflow» på sommeren. Jeg hadde ikke noen andre planer, forteller André.

Som sagt, så gjort. Og det gikk fort!

– Jeg tror vi tegnet leieavtalen 26. april, og 6. mai 2016 hadde vi de første gjestene!

Stavanger pop-up hostel

Det nyeste overnattingstilbudet i Stavanger var dermed født: Stavanger pop-up hostel! Ombygd av gamle anleggsbrakker på et flotell som hadde ligget ute i Gandsfjorden ved Rosenberg verft.

– Det gikk dritfort. Det var så «løye», for vi begynte bare i en ende og pusset opp. Vi tok en leilighet og la den ut på Airbnb, Booking.com og alt mulig greier. Det er de brakkene som står her på Boretunet. De sto akkurat sånn i Stavanger også, forteller André.

Hele hostellet var tuftet på mye gjenbruk og dugnadsånd. Fra Sivilforsvaret fikk de senger, dyner, madrasser, puter, skap, bord og stoler og annet de trengte fra en leir som skulle legges ned. Og fra SR-Bank fikk de utrangerte kontormøbler og skillevegger.

– «Bang», så gikk det en uke, og så var det et hostell der med 40 sengeplasser!

Veien ble til mens de gikk, og tilbudet ble populært. Det skapte noen utfordringer.

– I starten hadde vi bare ett bad med dusj. Det var jævlig hektisk da det var masse folk der. Da satt det en sånn kø der på morgenen med åtte stykker som skulle på badet samtidig. Det var tullete. Så vi lagde ett til toalett, og to dusjer, forteller André.

De har lært mye ved å prøve og feile.

– De første to månedene prøvde vi å vaske sengetøyet selv. Det fungerte jo ikke. Det var f*** så mye sengetøy du skulle vaske, ler André i dag.

De fant en løsning på det også, og fikk blant annet hjelp av frivillige «workaways» fra utlandet.

– Vi leide leilighet rett ved siden av, og så hadde vi fire workaways bare boende der. De sjekket folk inn, vasket, ryddet og hjalp folk. Det var egentlig veldig kjekt. Vi skamkoste oss, vi hadde det «dridløye», faktisk.

– Det passet med surfementaliteten?

– Ja ja, vi elsket jo å treffe folk og bare henge, forteller han.